Kongens Hird
Hirden
Hirden12 årInge Hafstad (Stallare): 12: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 01, 00, 99 11 årOla Løveng: 11: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 00, 99 10 årStein Aksnes (NK): 10: 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 01, 00 9 årKjetil Bakkan: 09: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 02, 01 8 årHåvard Kjesbu: 08: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03 7 årStein Ivar Fikse: 07: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04 6 årRobert Eriksson: 06: 96, 95, 94, 93, 92, 91 5 årTrond Hallem: 05: 08, 07, 06, 05, 04 4 årVegard Forbord: 04: 10, 09, 08, 07 3 årOla Haga: 03: 01, 00, 99 2 årBjørnar Følstad: 02: 10, 09 1 årArve Buhaug: 01: 10
Om hirdenOm hirdenHird ble i middelalderen brukt som betegnelse på norske og danske kongers eller stormenns livvakt. Selv om ordet brukes i sagaer om hendelser i vikingtiden, har det sannsynligvis ikke vært brukt før etter denne perioden – sagaene er nedskrevet i middelalderen, og bruker sin tids språkdrakt. For vikingtiden ble Knut den stores følge kalt «ting-hlíd», et ord som må antas å ha en liknende betydning. Ordet kommer fra det norrøne hirð som igjen stammer fra det gammelengelske hir[e]d/heard/hird/hurd eller middelaldertysk heirat, som begge betyr «flokk». Hirden var hærfølget til stormenn og konger (drottinn). En mann måtte frivillig underlegge seg hirdherren, selv om sagaen i mange tilfeller indikerer at så skjedde med tvang (et alternativ til døden). Opptak i hirden ble markert ved håndgang, sverdtaking og troskapseder. Hirdmennene ble derfor betegnet som håndgangne menn, enten sverdtakere eller edssvorne, og måtte sverge evig troskap til sin herre og love å følge han i både krig og fred, og ofre livet for han om nødvendig. HirdmennHirdmenn hadde krav på vern og støtte fra sin herre. Dette ble kalt traust. Hirdherren lønnet troskap og tjeneste med gaver som klær, våpen og gull. Hirdmenn fikk også andeler av krigsbyttet. Om en hirdmann ble drept, skulle det betales høyere mannebøter enn for vanlige folk. Hirdens sammensetning1. Stallare, før Håkon V's tid (1299-1319) hirdens øverste befal og kongens mest betrodde mann. KilderLukke
HirdlovenHirdlovenHirðskráHirdens rettigheter og plikter ble regulert i flere lover, blant annet i Magnus Lagabøtes såkalte Hirdskrá eller Hirdskråen. Hans lovtekst er blant annet tatt med i Norges gamle Love indtil 1387, men er også utgitt separat. Hirdskrå (norr. hirðskrá) er namnet på ei norsk lovbok frå mellomalderen som regulerte tilhøvet mellom konge og hird, og omhandla elles dei ulike hirdmennene sine rettar og plikter, og dei ulike gjeremåla og tenestene deira. OverleveringHirdskråa er overlevert i eit titals norske og islandske handskrift frå ca. 1300 til langt ut på 1700-talet. Blant dei eldste er det norske handskriftet Codex Tunsbergensis, som kan vera det handskriftet som inneheld den eldste teksta. Lova finst berre overlevert i ein redaksjon som vart vedteken under kong Magnus Lagabøte. Dette skjedde sannsynlegvis ein gong mellom 1273 og 1277. Grunnlaget for dateringa er at tronfølgjelova av 1273 er sett inn i teksten, og mest alle handskrifta nyttar titlane lendmann og skutilsvein, som i 1277 vart avskaffa til fordel for dei felleseuropeiske titlane baron og riddar. Den eldre HirdskråaI Heimskringla står det at kong Olav Kyrre gav lover for hirda si. Kva lover dette var, og om det er snakk om skrivne lover, veit me ikkje. I den overleverte redaksjonen av lova finst det fleire spor etter ein eldre redaksjon, fyrst og fremst ved tilvisingar til "den eldre Hirdskråa" (hin forna Hirðskrá). I forskinga har dette vore kopla saman med tilvisingar til birkebeinarane i teksta, og dette har dana grunnlaget for oppfattinga om at ei eldre Hirdskrå vart til under kong Sverre. I slutten av lova stadfester Magnus Lagabøte rettarbøter som kong Håkon Håkonsson gav hirda si. Det tilseier at det i alle fall fanst ei nedskriven lov for hirdmennene i styringstida hans. InnhaldHirdskrå er delt inn i tre luter. Første luten inneheld ei kort innleiing, og dinest tronfølgjelova av 1273 og skipnader for korleis eit kongsemne skal takast til konge og dei eidane som skal seiast fram ved dette høvet. Så følgjer skipnader om dei som har titlar (nafnbœtr), t.d. for jarlar og lendmenn. Andre luten byrjar med ei morallære, som på Island vart kalla Hirdseder (Hirðsiðir). Denne morallæra tek utgangspunkt i dei sju dødssyndene, og fortel om kva desse syndane kan føra til. Vidare vert det gjeve råd om kva moralske dygder hirdmannen bør følgja for å unngå å falla i slike synder. Etter hirdsedene følgjer så skipnader for opptak av hirdmenn, rettar og plikter, ulike tenester som hirdmennene kan verta sette til, kva våpen ein hirdmann skal ha, korleis ein hirdmann skal forholda seg i ufredstider, korleis herfang skal skiftast, og til slutt korleis usemje innan hirda og hirdmenns brotsverk skal handsamast, om rettargong og hirdstemne. Etter kapittelet om våpen er kong Magnus Lagabøte si rettarbot om sysselmenn skoten inn (kap. 36). Tredje luten omhandlar gjester og kjertesveinar; korleis dei skal utnemnast og kva som er rettane og pliktane deira. Heilt til slutt stadfester kong Magnus Lagabøte dei rettarbøtene som vart gjevne av Håkon Håkonsson, og gjev deretter sine eigne. Kjelder
BakgrunnsstoffLukke
IdeologiIdeologiNorsk Hærmannsforbund av 29. juli 1995 og Konges Hird tar sterk avstand fra ideologien til Nasjonal Samling og alle lignende ideologier. Lukke1 Side 1 av 1 |
